«Forestill deg at du lever i en dimensjon hvor du har full kontroll. Ingenting skjer uten at du gir din tillatelse til det, og alt du ønsker skal skje, det skjer. For en liten stund kommer du sannsynligvis til å nyte utallige gleder og ekstravaganse. Så, etter kanskje ikke så altfor lang tid, vil du begynne å kjede deg, og du begynner å dikte opp eventyr for deg selv som virker utfordrende, som for eksempel å redde en jomfru i nød fra en ildsprutende drage. Men til og med det vil blekne over tid, fordi du alltid er den som styrer spakene. Utfordringen er ikke virkelig, fordi det finnes ikke noen muligheter for å feile. Før eller siden blir du overmannet av kjedsomhet; utslitt og passiv – med andre ord, alle tegn på en bevissthet i stagnasjon. Så, en dag, dukker det opp en magisk maskin som du selv ikke har funnet opp. På den er en stor knapp, og ved siden av knappen er et skilt hvor det står: «Hvis du trykker på denne knappen så kan alt skje: gleder bortenfor dine villeste drømmer, og frykt bortenfor dine villeste mareritt; eller nærmere bestemt, begge deler. Hvis du trykker på knappen, så kommer du til å glemme at du trykket på den, og bli kastet inn i en verden av uendelige muligheter. Tar du sjansen? Vil du dra på eventyr?»
Tantra Illuminated, side 86.
Selvfølgelig, på dette tidspunktet, så er knappen allerede blitt trykket på. Og nå kjenner du på draget mot å våkne opp, til å dra tilbake igjen til der du kom fra før du trykket på knappen. Tilbake til å være i kontroll. Dette er Lila, Guds spill. Kjærlighetens vei. Den kveilede slangens vei. Fram og tilbake. Fram og tilbake.
Vårt livs reise er å våkne opp fra hva vi misforstår å være oss selv og andre, til det som virkelig er Selvet. Moksha/bodha- veien, frigjøring/oppvåkning, er dra på en reise gjennom desillusjon. Å kunne gi slipp på all tilknytning. Å gi slipp på slik vi ser ting er, å gi slipp på det vi mener er rett og galt. Å gi slipp, og gi slipp enda litt mer. Sånn at vi kan smelte de kalsifiserte bildene og inntrykkene som vi går rundt og bærer på, som forvrenger den alltid tilgjengelige virkeligheten for oss.
Som yogautøver, så er du mest sannsynlig interessert i å gå dypere, i å finne ut hva som ligger østenfor sol og vestenfor måne, og ikke bare danse på livets glade landevei. Det du da kommer til å finne ut er at hele vår verden er kun en naturlig prosess, ikke en kolleksjon av objekter og ting. Hvert element som hvert levende vesen og livløse ting består av i universet vårt er i et ubetinget mønster av forandring. Planeter er i kontinuerlig bevegelse, posisjonene deres i forhold til hverandre og de andre organismene av finere materie, er i konstante variabler. Årstidene skifter hele tiden. Kroppene våre, og alle cellene som kroppen består av, blir født til verden, vokser, opprettholdes, forråtner og dør. Følelsene våre er aldri uforanderlige, og vi er hele tiden fanget i en berg og dalbane mellom glede, sorg og sinne. Heller ikke våre intellektuelle overbevisninger er vedvarende, og i henhold til Vedanta, så virker dette virkelig, men det er ikke det. Denne syklusen, sirkeldansen som vi kaller livet, villfarelsene til samsara, er det vi ønsker å våkne opp i fra.
Du er bevissthet som kikker ut fra øynene dine og som opplever virkeligheten ut i fra ditt unike utsiktspunkt. Det du er i bevissthet av er i virkeligheten en perfekt designet drøm hvorifra du skal lære og vokse, lære å føle og kjenne dypt på både smerte og kjærlighet, lære om livet på en så mangefasettert måte som mulig. Der finnes ubeskrivelig mange nivåer som man virkelig kan kjenne på alt dette gjennom. I den klassiske Tantra yoga filosofien, finnes det hele 36 tattvaer, eller virkelighetsprinsipper. Disse prinsippene går fra det jordiske helt opp til det høyeste subtile nivået til Den Godhjertede.
Bevissthet er grunnlaget for alt. Der er tre normale tilstander av bevissthet, som er opplevd i alle levende vesener. Jāgrat, våkenhet, svapna, drømmeland, og sushupti, dyp drømmeløs tilstand. I våken tilstand, finner man at tankene består av minner fra både fortid og framtid og virkeligheten er den fysiske verden innenfor tid og rom. Drømmeland har potensiale til å hjelpe oss å løse opp i uforløste handlinger fra fortiden. Drømmer kan frigjøre oss sånn at vi kan leve med større klarhet, ved å integrere det bevisste og det ubevisste. I dyp drømmeløs søvn, sover egoet og forbindes med det Guddommelige Selvet. Det er allikevel ikke før man opplever å være i union med kilden i våken tilstand, som man er når man er i dyp søvn, at man kan si at man har funnet den udødelige tilstanden som heter turya, den fjerde. Dette er vår frie natur, Selvet, som består av uutgrunnelig kjærlighet, ekstase og ubundet frihet.
Yogien ønsker å gjennombore Māyās slør, for således kaste bort de rosafargede brilleglassene, for å kunne se verden akkurat som den er. Uansett hvor stor utfordring og påkjenning det innebærer. Den trekkes mot moksha, ikke bhoga. Det er den som våkner opp i drømmen og gjenkjenner at den drømmer, men forblir. Spiller livets rolle. Bidrar til andres velvære. Lever livet til det fulle av deres kapasitet, gjennom å løfte andre veseners liv. Det er den som har evnen til å bryte gjennom den fjerde veggen. Jivanmuktaen. Av og til så krysser skuespillere den usynlige barrieren mellom scene og publikum, ved å interagere og kommunisere med tilskuere. Snakke om skuespillet som et skuespill, blande karakterer, og utøverne kan også gå ut av rollen sin og spille seg selv for et øyeblikk. Å bryte den fjerde veggen kan føles overraskende, være moro og fungere som en brobygger og skape toveiskommunikasjon mellom publikum og det som skjer på scenen. Selv om de alle vet at de er en del av en fiksjon. Som en kuriositet her, så betyr bhūmika en rolle, nivå eller en mulighet. Klassisk Tantra snakker om turyātitā, den siste tilstanden. Bortenfor den fjerde, men allikevel ikke den femte. Når du våkner, så forandres alt rundt deg sammen med deg; alle våkner. Du ser alle som en del av helheten; du føler alle men på samme tiden så er du alene med Gud. Det magiske forblir magisk. Allikevel er det kun så enkelt som å leve livet. Gjennom evigheten. I kjærlighetens mirakel.
Hvordan smaker så frigjøring? Smaken av å være fullstendig levende. Når du er fri for mentale konstruksjoner, og du vet at du ikke vet, så forblir du åpen; som et barn. Du er i en komplett fritt-fall-del av livet igjen. Du opplever virkeligheten som en rå åpenbaring, som et ubeskrivelig fantastisk mysterie, udelelig fra din egen eksistens’ mysterie. Du oppdager at du faller og at det faktisk ikke er noen grunn å falle mot; det som kalles å fly. Alt er mulig.
